Dette spørsmålet får jeg nesten hver gang jeg forteller at jeg jobber fulltid i Sør Cup.
– Det er jo bare 5 dager i året..? er en annen kommentar som dukker opp relativt jevnlig.
– Har dere en ansatt på fulltid??? Nei, vi har faktisk to…!
Det er mange som lurer på hva det innebærer å være ansatt i Sør Cup. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en hverdagshistorie fra jobben min som markedsansvarlig. Og jeg velger dagen i dag. 12. november 2019.
Som markedsansvarlig i Sør Cup har jeg hovedansvaret for en rekke ting. Sponsorer, aktiviteter, arrangementer, logistikk, markedsføring, informasjon, nettside, mailutsendelser, og så videre. Jeg har – sammen med min kollega – hovedansvaret for at 600 lag melder seg på. At vi signerer nødvendig antall sponsoravtaler. Og dermed at eierklubbene våre Fløy, Vindbjart og Donn får tilført vårt overskudd, som de bruker til drift av sine klubber. Det er et massivt ansvar å vite at man må levere for at tre fotballklubber skal kunne opprettholde sitt aktivitetsnivå.
Vi er kanskje en av få fotballcuper som reiser rundt for å markedsføre oss. Hvert år setter min kollega og jeg oss i Sør Cup-bilen (levert av Gumpens Auto Vest, tusen takk!) og kjører rundt til 400 fotballklubber, mellom Nordhordland i vest til Halden i øst. Målet er å skape en relasjon til klubbleder, eller i det minste sørge for at de får våre invitasjonsbrosjyrer.
I mange fotballklubber har daglig leder en ensom jobb. Mange setter pris på at vi stikker innom. Så bruker vi fem minutter på å fortelle om cupen, og 15 minutter på å spørre hvordan det går i klubben. Av og til tar et møte to minutter. Av og til to timer. – Avtaler dere møter på forhånd, da?, er det mange som spør. Nei, det er ikke mulig. For om vi er på det eller det stedet klokken 14, det avhenger av hvor mange vi har møtt frem til da.
– Kjører dere hit, bare for å levere brosjyrer?, spør mange. Nei. Vi kjører ikke rundt bare for å levere brosjyrer. Vi kjører for å etablere, eller forsterke, en relasjon mellom oss og dere. Slik at neste gang dere skal velge hvilken turnering dere skal reise på, så skal Sør Cup være en av de topp tre-cupene dere tenker på.
I dag er vi i Haugesund. Vi jobbet oss gjennom store deler av Sandnes og Stavanger i går, og i skrivende stund er vi på vei fra Avaldsnes til Vedavåg på Karmøy. Vi glemte Torvastad på veien, men den besøker vi på vei tilbake.
– Hvordan vet dere at dette fungerer?, spør mange. Vi har ikke peiling. Men vi tror på den gode gamle relasjonsbyggingen, og at det å møte folk ansikt til ansikt på sikt vil gi en form for uttelling. Hvor mange av alle klubbene som har besøkt oss opp gjennom årene som kommer på grunn av at vi har vært innom, er vi ikke sikre på. Det er garantert mange.
Det å få lov til å reise rundt slik og besøke klubber er et privilegium. For noen fantastiske folk som finnes i dette landet. Og steder. Noen lurer på hvilket sted jeg syns er finest. Det er en haug å velge mellom. Hvert sted har sin sjarm. Så blir man også litt idiot, når man reiser rundt sånn. For når jeg treffer noen fra Sveio på cupen, så kan jeg si at ”å ja, det er det klubbhuset som ligger i andre etasje over banen, der etter at man har kjørt forbi skolen. Hvordan går det med hallen dere bygger?”.
Eller fra Tasta. – Hvordan fungerer det når man deler klubbhus med en annen klubb (POL IL)? Man får oppleve Salhus, som er et spektakulært sted nord for Bergen.
Man får oppleve Trond Egil Soltvedt i Kvernbit, som kan kunsten å fortelle.
Vedavåg på Karmøy, som har bygget en av landets fineste haller.
Nord SK, som tilhører Karmøy kommune, men ligger på fastlandet, fordi det i gamle dager falt mellom to stoler, når kommunegrensene skulle trekkes opp.
I Haugesund finner du en plass med tre fotballklubber som er samlet rundt en bane. Djerv 1919, Haugar og Vard deler samme anlegg, og klubbhusene ligger med få meters mellomrom.
På Åkra finner du verdens beste skilt som inngang til anlegget. Det er bildet som jeg har brukt øverst i saken.
Ferkinstad, ”siste klubben før England”, som kollegaen min kaller det. Klubbhuset ligger i havgapet på Karmøy. Vi er på vei dit nå.
Hetlevik på Askøy. Man sniker og snoker seg gjennom små, trange gater, før man ender opp på en brygge. Der finner vi klubbhuset og banen. Postkasse har de også. I fjor fant vi konvolutten vår med brosjyrer fra vi var der året før. Det skjer fra tid til annen.
Follese, der alle skiltene er tegnet av Frode Øverli, skaperen av Pondus. Pondus er for øvrig også sponsor her.
Birkebeineren, som ligger øverst på taket, rett før skogen, i Buskerud.
Svelvik, med verdens feteste ferge over kanalen. Kanalen er ikke bredere enn 100 meter, (sånn omtrent), men det er fortsatt ferge som gjelder for å komme over.
Vi kjører rundt med Anda, vår GPS (det er en and som er symbolet for bilen vår på GPSen). Av og til fører hun oss rett til klubbhuset. Av og til må vi over noen jorder og gjennom noen skoger før vi kommer frem. Vi tenker rett som det er ”… er dette hovedveien til…<fyll inn klubb>”. Men frem kommer vi.
Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har sagt at ”det kan da ikke være noen klubber her, midt i et boligfelt!?!”. Men plutselig åpenbarer en bane seg.
– Men hva gjør du ellers, da? Når du ikke er på reise…, spør noen. – Da sitter jeg med beina på bordet og spiser is fra Hennig-Olsen, sier jeg. – Vi jobber turnus. 5 dager på, og 360 dager av. 361 dager av i skuddår. Folk ler. For de vet at det er bare tull. Heldigvis!
For i denne perioden avtaler jeg sponsormøter, planlegger budsjetter, avholder møter med klubbene, diskuterer arrangementer, planlegger hvilke klasser vi skal tilby og deltakerkort, og til hvilke priser. Jada, vi spiser is også. Men hadde vi ikke gjort en jobb, så hadde Fløy, Vindbjart og Donn fått en enorm utfordring.
Nå har vi begynt med markedsføringen av Sør Cup 2020.
Og sånn går no dagane. Plutselig er det cup igjen.
